Da Fet og Rælingen ble delt

Artikkel fra Lokalavisen for Rælingen og Flateby. Nr. 6 - september 1999 - Årg. 5

Da Rælingen kommune ble skilt ut fra Fet kommune for 70 år siden representerte det veivesenets seier over kirke, statsmakt og "oppviglerske opsitere" i Ytre Rælingen. Historiske dokumenter tyder på at dette var viktige faktorer i den spennende delingsaken som trolig må ha pågått i over 10 år.

Hvorfor Fet og Rælingen?

Frem til reformasjonen var det 5 prestegjeld i området: Fet, Rælingen, Borgen, Faller og Øyasæter. Etter reformasjonen i 1537 var det to kirker i prestegjeldet. Fet var hovedkirke, mens Rælingen var annekskirke. Kommunen Fet ble til etter formannskapsloven i 1837 og kommunens grenser fulgte prestegjeldet. Kirkene var for øvrig i privat eie i 130 år - frem til 1854 - da de ble kjøpt tilbake av kommunen.

Plankekjøring

På 1860-tallet sprang Fet ut av middelalderen, ved at Kongsvingerbanen ble åpnet og lensene flyttet fra Bingsfoss til Fetsund. Sagbrukene langs Øyeren ga arbeidsplasser, og store mengder plank ble skåret og transportert til Christiania. Transporten kunne bli svært så monoton og hestene viste veien både fram og tilbake. Kanskje kommer uttrykket plankekjøring fra denne transporten. Med den nye Rælingstunnelen som ble åpnet 2. juli 1998 er transportstrekningen gjennom (dvs. under) Rælingen nok en gang forenklet til det søvndyssende.

Sagbrukene i Lillestrøm med tilhørende virksomheter ga arbeidsplasser for bygdene rundt. Flere bodde i Rælingen og en del også i Fet og arbeidet i Lillestrøm og Strømmen.

Nye Rælingsvei - skilsmissegrunn

Kommunikasjonene oppgis som hovedårsak til utskillelsen av Rælingen. Kanskje var byggingen av nye Rælingsvei en medvirkende årsak til at gamle ferdselsårer over vannet ble erstattet av veier som var raskere, tryggere og bedre på alle måter.

Skilsmissesøknaden av 15. mai 1925 oppgir som "grund for andragendet"

"Fet og Rælingen sogne, som danner et herred, ligger paa hver sin side av vassdraget Nitelven og Øieren. Forbindelsen mellom de to sogn er vanskelig og foraarsaker mange ubehageligheter og meget unødig tidsspilde for dem som skal ha med kommunens administrasjon at bestille. Avstanden er for mange kommunale tillidsmænd optil 60 km frem og tilbake mellom hjemmet og kommunelokalet ved Fetsund. Og for at komme til møtestedet i sin egen kommune, maa representantene, naar veier og føre gjør det ufremkommelig over elven, reise gjennom to andre kommuner.

Alt dette kunde undgaas, om Rælingen blev egen kommune. Kommunikasjonsforholdene blev lettet i betydelig grad og interesser kunne mer samle sig om de mange oppgave en kommune har at løse".

Hvorvidt det var forbundet med fare å reise gjennom disse to nabokommuner nevnes ikke, men det synes å fremgå at denne omveien medførte stort ubehag.

Skatt og formue

Antall skatteytere og deres samlede formue for sognene Fet og Rælingen er grundig redegjort for både i søknaden og i påfølgende dokumentasjon.

 I delingssøknaden ble det understreket at:

"Forholdene i de to sogne er jevnt gode. Jordbruk og skogbruk utgjør hovednæringen, og der er jevn velstand.
Det er saaledes ingen tvil om at det er økonomisk forsvarlig at utskille Rælingen sogn som egen kommune".

Både fra departementet og fra kommunen ble hensynet til skatteoppkrevingen tillagt stor betydning. I en oppgave over skatterestanser fra 1913 til 1928 utarbeidet pr. 3.6.1928 fremgår det at restansene er som følger:  

Justisdepartementet krevde nye oversikter påfølgende år. Formandskapet slår tilbake 24.6.1929 med oversikter og forklaringer på disse forhold:

"naar skatterestancerne forholdsvis er litt større i Rælingen sogn end i Fet sogn, saa maa dette forhold delvis tilskrives at den kommunale administrasjon er henlagt til Fet. Derved vil arbeidet med skatteindfordringen ofte bli sinket og paa grund av kommunens store udstrækning mindre oversiktlig.

Det er vor bestemte mening, at indfordringene av restancerne baade de ældre og de fremtidige - vil bli betydelig bedre om Rælingen blev eget herred. Den kommunale administrasjon ville derved bli i stand til at koncentrere sit arbeide paa indfordring av skatterne, og til enhver tid ha bedre for at følge den enkelte skatteyter".

For regnksapsåret 1925/26 utgjorde skatteinntektene 564 328,90 kr. av de samlede inntekter det året på kr. 719 945,64. Skatteinntektene utgjorde sammen med eiendomsskatt og hundeskatt ca. 80% av kommunens inntekter.

60-40

Delingsbetingelsene av det enstemmighet om. Disse var ofte matematisk beregnet etter verdi, omsetning eller folketall. Et delingstall som går igjen er 60-40 til Fet. Noen eiendomstakster illustrerer dette:

To forsøk - indre splid i Rælingen

Da delingssøknaden ble sendt 15. mai 1925 var dette annet forsøk. Tidligere søknad om deling var blitt avslått 17.8. 1922. Begrunnelsen for avslaget fremgår ikke. Ut fra dokumentene i siste runde er det grunn til å anta at det forelå grundig dokumentasjon bak den første søknaden, at saksbehandlingen var omstendelig og tiden lang før søknaden ble avslått.

Herredstyret vedtok i 1925 å søke om deling med 22 mot 2 stemmer. Representantene fra Fet herred hadde flertallet i herredstyret og kunne, om man hadde ønsket, ha stoppet saken. Motstanden mot delingen kom derimot fra Rælingen. I en uttalelse til delingen fra fattigstyret heter det:

"Minoriteten (Karl Tomter, Ytre Rælingen) fant det paakrævet, at naar spørsmaalet om deling var reist, burde Rælingen ytterligere deles og Øvre Rælingen helst bli et herred sammen med Lillestrøm".

Etter delingssøknaden var innsendt er det tydelig at oppsitterne i Rælingen protesterte i 1925. Saken ble utsatt for en særdeles langsom behandling og tålmodigheten tok slutt i Fet. I brev til Det Kongelige Justisdepartement heter det:

"Vi protesterer derfor på det bestemteste mot at en del privatpersoner, nu da delingen er anbefalt av alle autoriteter, skal søke å forkludre den. Vi mener at herredstyret er den institusjon som har den aller bedste forståelse av hvad der gavner de to bygder bedst, og det er vor bestemte mening, efter vort kjennskap til de kommunale forhold, at de to nye herreder vil klare sine økonomiske forpliktelser. Ved en deling vil man få mer oversikt over den kommunale administrasjon og skatteinnkrevingen vil bli mer effektiv".

Fra søknaden ble sendt i mai 1925 ble den trolig liggende i Justisdepartementet i 2 1/2 år. Ulike departementer måtte uttale seg. Disse ba om ytterligere opplysninger fra kommunen som utarbeidet slike. Enkelte spørsmål ble redegjort for i detalj, opptil flere ganger. Fylkestinget skulle også uttale seg hvilket da som nå tok tid og innebar usikkerhet. Noe av tidsbruken kan kanskje forklares med at saken ble oversendt fra departement til departement og til fylkesmann og fylkesting. Oversendelse var bokstavelig ved at saksmappen - den ene som fantes - ble fysisk sendt rundt. Flere purrebrev etter mappen avslører at når mappen stoppet, stoppet også hele saken.

Dørumsgaard og Dørumsgaard

Mellomkrigstiden var en spennende politisk brytningstid. Da redaktør Asbjørn Dørumsgaard ble ordfører i 1914 var han den første ordfører fra Det norske Arbeiderparti. Han satt som ordfører i Fet kommune fram til 1929 da delingen var et faktum og han ble etter hva jeg har forstått ordfører i Rælingen og siden partieier for sin egen bygdeliste. Etter delingen ble lærer Frithjof Dørumsgaard ordfører i Fet, også han fra DNA. Dokumentene og de enstemmige vedtakene tyder på sterk vilje for å skille ut Rælingen som eget herred. At en ny Dørumsgaard styrte videre i Fet tyder på at både slektskap og vennskap var godt og bidro til at den lokale støtten for delingen var tilstede. Faktisk finnes det i særutskriftene fra delingssaken ikke noe motstand fra Fet mot utskillelsen - kun fra Rælingens egne.

Siste Budsjett

Jeg vil gi Rælingen kommune som gave, kopi av det siste forslag til "budget for 1928/29". Det er en nyttig påminnelse om felles fortid, en nåtid fylt av gamle problemstillinger og med ønske som fortsatt godt naboskap og en god fremtid for Rælingen kommune. Pass opp for "kommunikasjonene"!

Oppdatert 4. april 2004 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet